Spørsmålet om staten får nå særlig stor betydning både i teoretisk og praktisk-politisk henseende. Den imperialistiske krigen har i høyeste grad påskyndet og skjerpet prosessen med monopolkapitalismens forvandling til statsmonopolistisk kapitalisme. Den fryktelige undertrykkingen av de arbeidende masser gjennom staten, som mer og mer smelter sammen med de allmektige kapitalistforbundene, blir stadig frykteligere. De framskredne landene forvandler seg - vi taler her om deres «bakre områder» - til militærtukthus for arbeiderne.
De uhørte redsler og ulykker under den langvarige krigen gjør massenes stilling uutholdelig og Øker deres forbitrelse. Det er tydelig ;it den internasjonale proletariske revolusjon holder på å modne. SpØrsmålet om dens forhold til staten får praktisk betydning.
De elementer av opportunisme som har samlet seg opp gjennom årtier med en forholdsvis fredelig utvikling, har skapt sosial-sjåvinisinen, den strømningen som er den herskende i de offisielle sosialistiske partier i hele verden. Denne strømningen (Plekhanov, Potresov, Bresjkovskaja, Rubanovitsj, videre i lett tilslørt form herrene Tsereteli, Tsjernov og konsorter i Russland; Scheidemann, Legien, David osv. i Tyskland; Renaudel, Guesde, Vandervelde i Frankrike og Belgia; Hyndman og fabianerne i England osv. osv.) - sosialisme i ord, sjåvinisme i handling - er preget av at «sosialismens» førere på en gemen, lakeieaktig måte tilpasser seg ikke bare til «sitt» nasjonale borgerskaps interesser, men spesielt til «sin» stats interesser, for de fleste såkalte stormakter har lenge utbyttet og undertrykt ca hel rekke små og svake folkeslag. Den imperialistiske krigen er jo nettopp en krig om deling og nyoppdeling av slikt bytte. Kampen for å frigjøre de arbeidende masser fra borgerskapets innflytelse i sin alminnelighet og det imperialistiske borgerskaps innflytelse i særdeleshet er umulig uten kamp mot de opportunistiske fordommene når det gjelder «staten».
Vi skal først se på Marx' og Engels' lære om staten og komme særlig utførlig inn på de sidene ved denne læren som er gått i glemmeboka eller er blitt utsatt for opportunistisk forvrengning. Deretter skal vi spesielt ta for oss hovedrepresentanten for disse forvrengningene, Karl Kautsky, den mest kjente fØreren for Den 2. internasjonale (1889-1914), som har spilt så ynkelig fallitt i den nåværende krigen. Endelig vil vi summere opp de viktigste resultater av erfaringene fra den russiske revolusjon i 1905 og især den i 1917. Den sistnevnte avslutter for tiden (begynnelsen av august 1917) tydeligvis den første fasen i sin utvikling, men hele denne revolusjonert kan overhodet bare forstås som et av leddene i den kjede av sosialistiske proletariske revolusjoner som den imperialistiske krigen framkaller. Spørsmålet om forholdet mellom proletariatets sosialistiske revolusjon og staten får således ikke bare praktisk-politisk, men også høyst aktuell betydning som et spørsmål om å opplyse massene om hva de må gjøre for å frigjøre seg fra kapitalens åk i den nærmeste framtid.
August 1917.
Forfatteren.
Foreliggende annet opplag blir trykt nesten uten endringer. Bare avsnitt 3 i kapitel II er føyd til.
Moskva, 30. (17.) desember 1918.
Forfatteren.
30 / 09 / 2000
[email protected]