Oktober nr. 1 1938.
Den internasjonale arbeiderbevegelse blir fortært av en forferdelig sykdom. Smittebæreren er Komintern, eller rettere sagt GPU, som bare bruker Komintern som legalt dekke. Det som har funnet sted i Spania de siste måneder, har vist hvilke forbrytelser det skruppelløse og tvers igjennem råtne Moskvabyråkratiet er istand til sammen med dets lakeier, som hverves blandt utskudd av deklasserte i hele verden. Det dreier sig ikke om tilfeldige mord eller om tilfeldige forfalskninger. Det dreier sig om et komplott mot verdens arbeiderbevegelse.
Moskvaprosessene var selvfølgelig bare mulige under et totalitært styre hvor GPU dikterer hvorledes såvel de anklagede, den offentlige anklager som forsvarerne skal optre. Men disse juridiske forfalskningene var allerede fra begynnelsen ment som utgangspunktet for en utryddelseskampanje over hele verden av motstanderne av den herskende klikk i Moskva. Den tredje mars holdt Stalin i plenumsmøte i centralstyret for det russiske kommunistiske parti en tale hvor han erklærte at den "fjerde Internasjonale for 2/3s vedkommende består av spioner og sabotører." Denne uforskammede ytring, karakteristisk for Stalin, viser allerede tydelig hvad Kremls Kain har til hensikt. Hans planer innskrenker sig imidlertid på ingen måte til den fjerde Internasjonales kadrer. I Spania blev POUM, som stod i en uforsonlig kaml til den fjerde Internasjonale, regnet blandt "trotskistene". Efter POUM kom turen til anarko-syndikalistene og endog til venstre-sosialistene. Idag regnes nu som trotskist enhver som protesterer mot undertrykkelsen av anarkistene. Forfalskningene og forbrytelsene antar et stadig uhyggeligere omfang. Enkelte, særlig skandaløse detaljer kan man riktignok tilskrive overdreven iver hos de enkelte agenter. Men arbeidet i sin helhet er strengt centralisert og føres efter en plan utarbeidet i Kreml.
Den 21. april holdt et ekstraordinært plenum av Kominterns eksekutivkomité møte i Paris hvori deltok de mest pålitelige representanter fra de viktigste av de 17 seksjoner. Møtene var strengt hemmelige. I verdenspressen snek det sig inn bare en kort meddelelse om at arbeidet i plenum var viet den internasjonale kamp mot trotskismen. Fra Moskva kom instruksen, sendt direkte fra Stalin selv. Hverken debattene eller beslutningene blev offentliggjort. Som det fremgår av alle meddelelsene vi har fått og av alle tidligere begivenheter var dette hemmelige plenum i virkeligheten en kongress av de mest ansvarlige internasjonale agenter av GPU sammenkalt for å forberede en kampanje av falske beskyldninger, angivelser, bortføringer og mord av stalinismens motstandere innen alle arbeiderpartier i hele verden.
Under Sinovjev-Kamenjev-prosessen hadde lederne innen Komintern enda betenkeligheter. Til tross for de anstrengelser som blev gjort av GPUs gamle lakeier, som f. eks. Jacques Duclos i Frankrike, nølte selv kadrene innen Komintern, som er vant til meget, å stige ned i denne blodpøl. Men i løpet av de måneder som fulgte, blev opposisjonen blandt de nølende knekket. Hele Kominternpressen, som Stalin leder ved sitt gull, blev kastet ut i en orgie av bakvaskelser som ved sin falskhet og plumphet er uten sidestykke. Det skjedde, som alltid, under ledelse av utsendinger fra Moskva, av typer som Michel Koltzov, Willi Münzenberg og andre banditter. Pravda forsikret med eftertrykk at utrensningen i Spania vilde bli ført like så ubønnhørlig som i Sovjet-Unionen. Ordene blev efterfulgt av handling: fabrikerte dokumenter mot POUM, mord på anarkistiske forfattere, mord på André Nin, bortføringen av Erwin Wolf, bortføringen av Marc Rein, utallige snikmord som har vakt mindre opsikt, innesperring i Stalins eksterritoriale fengsler i Spania, lemlestelsene av fangene i spesielle skap, mishandlinger og alle slags fysiske og moralske pinsler, og alt dette under dekke av en uophørlig, plump og giftig bakvaskelseskampanje efter ekte stalinistisk mønster.
I Spania hvor den såkalte republikanske regjering tjener som legalt skjold for stalinismens forbryterske bander, har GPU funnet det gunstigste virkefelt til å utføre april-plenumets pålegg. Men saken gjelder ikke bare Spania. Til den franske og engelske generalstab er ifølge Kominterns egen presse visse hemmelige dokumenter om "Trotskis forhandlinger med Rudolf Hess" blitt oversendt. Til den tsjekkiske generalstab er det overlevert en korrespondanse, fabrikert i den hensikt å vise den gamle tyske bolsjevik Anton Grylewicz' forbindelse med det tyske Gestapo. Jacques Duclos har forsøkt å sette de mystiske terrorhandlinger i Paris - som GPU sikkert kunde gi det franske politiske politi oplysninger om - i forbindelse med "trotskistene".
Den fjerde september blev Ignas Reiss myrdet ved Lausanne, utelukkende fordi han, forferdet over Stalins forbrytelser, offentlig hadde brudt med Moskva. Nogen av Reiss' mordere er arrestert. Det er medlemmer av Komintern, og GPU-agenter fra hviterussiske kretser. De franske og sveitsiske undersøkelser gir grunn til å tro at det er den samme bande som har utført en rekke hittil ustraffete forbrytelser. Hvitegardister tjener Stalin som mordere, som offentlig anklager (Vychinski), som skribenter (M. Koltzov, Zaslavski etc.) eller som diplomater (Trojanovski, Malski) og konsorter.
Neppe var kirgen i det fjerne Østen begynt, før Stalin åpnet en utryddelseskampanje mot sine revolusjonære motstandere i Kina. Metoden er den samme som i Spania. Idet Stalin til høi pris selger sovjetrussiske industriprodukter til Tsjan Kai Sjek, som han gjorde med Negrin, betaler han med disse således erhvervete inntekter sine agenter, disse journalistiske skurker og betalte mordere. Den femte oktober stod det offentliggjort i Daily Worker i New York etter telegram fra Shanghai, hvori de kinesiske "trotskister" i Kiangsi-provinsen blev beskyldt for allianse med den japanske generalstab. Daily Worker er organ for GPU, som utfører beslutningene fra plenumsmøtet i april. Kinesiske informasjonskilder oplyser at det ikke har vært og ikke er nogen trotskistisk organisasjon i Kiangsi (Socialist Appeal 16. oktober). Men dette forandrer ikke noget til saken: telegrammet fra Shanghai viser at man også i Kina er begynt med fabrikerte dokumenter, bortføringen av "trotskister" og mord.
I Tsjang Kai Sjeks fengsler sitter det allerede fra før av mange uklanderlige revolusjonære. Den mest umiddelbare fare for deres liv truer dem nu fra Stalins side.
Den kanadiske kommunist, Henry Beattie, som i fire måneder har tatt del i kampene i Spania som frivillig, og derpå av militstroppene selv blev sendt som agitator til sitt hjemland, har nylig fortalt til pressen hvorledes det kanadiske stalinistparti hadde tvunget ham til å fortelle i de offentlige forsamlinger at trotskistene i Spania skjøt ned sårete militssoldater. I nogen tid utførte Beattie, ifølge sitt eget utsagn, denne vanvittige ordre, idet han bøiet sig under partidisiplinen, det vil si ved å bøie sig under dette samme hemmelige plenums bestemmelser som Stalin hadde ledet. Nu som Beattie har løsrevet sig fra Kominterns forgiftede atmosfære for å komme ut i frisk luft, blir han antagelig erklært for spion og sabotær og det er endog mulig at det blir satt en pris på hans hode. Når det gjelder slike foretagender er Stalin ikke knuslete: bare de tekniske utgifter i forbindelse med mordet på Ignaz Reiss beløp sig til 300.000 francs.
For å dekke eller rettferdiggjøre disse forbrytelser står snesevis av utenlandske borgerlige journalister av typen Walter Duranty og Louis Fischer i GPUs sold. Det er ikke lenger nogen hemmelighet for dem som skjønner å lese mellem linjene, at alle disse venskapelige og kritiske og tvetydige telegrammer og artikler fra Moskva som signeres av "uavhengige" navn og som undertiden forsynes med et "ikke censurert" i virkeligheten er skrevet under GPUs diktat. Denslags jounalistikk har den opgave å forsone verdensoffentligheten med den makabre Kain-figur i Kreml. Disse "uavhengige" journalister adskiller sig bare fra de herrer Duranty ved at de er dyrere. Men det er ikke bare reporterne som blir mobilisert. Forfattere med verdensry eller med kjente navn som Romain Rolland, avdøde Barbusse, Malraux, Henrich Mann eller Feuchtwanger, blir i virkeligheten underholdt av GPU, som via statsforlaget gavmildt belønner disse venners "moralske" tjenester.
Anderledes, men neppe noget bedre forholder det sig med den sosialistiske og den faglige internasjonales ledere. Ledet av diplomatiske eller innenrikspolitiske hensyn danner Leon Blum, Leon Jouhaux, Vandervelde og deres likesinnete i de øvrige land et taushetskomplott mot Stalin-byråkratiets forbrytelser, så vel i Sovjetunionen som i verden forøvrig. Negrin og Prieto er GPUs direkte medskyldige. Alt dette under fanen: forsvar av "demokratiet".
Vi vet: fienden er sterk, han har lange armer, gullet klinger i hans lommer. Han dekker sig med autoriteten fra en revolusjon som han kveler og vanærer. Men vi vet også noget annet: hvor mektig fienden er, allmektig er han ikke. Til tross for gullbeholdningen og venneskaren om Kreml, har sannheten begynt å bane sig vei inn i arbeidermassenes bevissthet over hele verden. Idet Stalins ustraffelighet er steget ham til hodet, har Stalin forlengst overskredet den grense som forsiktigheten pålegger selv den mest priviligerte forbryter. Så frekt kan man bare bedra dem som selv ønsker å bli bedratt; og til denne kategori hører ikke få tvetydige berømtheter. Men massene vil ikke bedras. De har bruk for sannheten. De krever den, og de vil få den.
Idet Stalin ikke lenger er bundet av noget prinsipp, har han overskredet den siste grense. Men deri stikker nettop hans svakhet. Han kan ennu drepe. Men han kan ikke stanse sannheten. Angsten bemektiger sig mer og mer de kommunistiske arbeidere, sosialister og anarkister. Selv Stalins forbundsfeller i den annen Internasjonale begynner å se med redsel mot Kreml. Tallrike litterære "venner" dekker sig forsiktig bak fraser om "nøitralitet". Dette er imidlertid bare begynnelsen.
Ignaz Reiss er ikke den siste som har bragt oss avsløringer. De av Reiss' mordere som er arrestert i Sveits og Frankrike vil fortelle mange ting. Tusenvis av revolusjonære frivillige som kommer tilbake fra Spania, sprer sannheten om revolusjonens bødler i mange verdensdeler. De arbeidere som reflekterer, spør seg selv: hvortil alt dette? Hvem tjener denne uendelige kjede av misgjerninger? Og et svar hamrer sig inn i deres bevissthet: Stalin forbereder sin "kroning" på ruinene av revolusjonen og på likene av de revolusjonære.
Den bonapartistiske kroning av Stalin vil falle sammen med hans politiske død for arbeiderbevegelsen. Det gjelder å samle alle revolusjonære krefter, alle ærlige arbeidere, alle virkelige venner av proletariatet for å rense arbeiderbevegelsen for stalinismens smitte. For å nå dette mål er det bare én vei: avsløre sannheten for arbeiderne, uten å overdrive, men også uten å svekke. Aksjonsprogrammet fremgår på denne måte av sig selv ut fra situasjonen.
Det er nødvendig å fastslå navnene på alle de nasjonale delegerte på det siste plenum i Paris, offentliggjøre dem og stemple personene som de som umiddelbart er personlig ansvarlig for organiseringen av forfalskningene, bortføringene og mordene i de forskjellige land.
Det er nødvendig nøiaktig å fastslå navnene på alle utenlandske stalinister som har beklædd eller beklær en eller annen militær-, politi- eller administrativ post og offentliggjøre dem: alle disse personer er som GPU-agenter delaktig i de forbrytelser som er forøvet i Spania.
Det er nødvendig nøiaktig å følge med i den internasjonale stalinistpresse og også den "litterære" virksomhet som de offentlige og hemmelige venner av GPU driver, da man fra karakteren av det rykte som de forsøker å spre, ofte kan forutbestemme hvilke nye forbrytelser Stalin forbereder.
Det er nødvendig i alle arbeiderorganisasjoner å skape en stemning av heftig mistro mot enhver som direkte eller indirekte står i forbindelse med det stalinske apparat. Av Komintern-agentene som verktøi for GPU kan man vente sig et hvilketsomhelst forræderi likeoverfor de revolusjonære.
Det er nødvendig utrettelig å samle pressemateriale, dokumenter, vidneutsagn over GPU-Kominternagentenes forbryterske verk. Det er nødvendig med visse mellomrum å trekke nøiaktig begrunnete slutninger av dette materiale i pressen.
Det er nødvendig å åpne offentlighetens øine for at den søtlige forløiete propaganda, fra mange filosofer, moralister, esteter, kunstnere, pasifister og "arbeiderførere" til forsvar av Kreml under foregivende av forsvar for Sovjetunionen, blir rundhåndet betalt med klingende mynt fra Moskva. Det er nødvendig å prisgi disse herrer til den fortjente skjendsel.
Aldri har arbeiderbevegelsen innen sine rekker hatt en så lumsk, farlig, mektig og forrædersk fiende som Stalinklikken og dens internasjonale agentur. Eftergivenhet i kamp mot denne fiende må sidestilles med forræderi. Pratmakere og dilletanter kan nøie sig med å være patetisk rystet, men ikke alvorlige revolusjonære. Det er nødvendig å ha en plan og en organisasjon. Det er nødvendig å danne særlige kommisjoner til å forfølge manøvrene, intrigene og forbrytelsene for å advare arbeiderorganisasjonene mot faren og for å utarbeide de beste forsvarsmetoder mot Moskva-gangsterne.
Det er nødvendig å utgi en tilsvarende litteratur og samle penger til den. Det er nødvendig i hvert land å utgi en bok som til bunns avslører den nasjonale Kominternseksjon.
Vi har intet statsapparat, heller ikke betalte venner. Og allikevel kaster vi freidig og åpent foran hele verden stridshansken mot Stalinbanden. Vi legger ikke hendene i skjødet. En av oss kan ennu komme til å falle i denne kamp, men den endelige utgang er sikker. Stalinismen vil for alltid bli knust, ødelagt og dekket av skjendsel. For verdens arbeiderklasse vil veien ligge åpen.
Coycacan, 2. november 1937
L. Trotski
Sist oppdatert 5. august 2008
[email protected]