Skrevet 18. juli 1922 som ledd i en artikkelserie i Izvestja om hverdagslivets problemer i den unge sovjetstaten. Oversatt av Frans-Arne Stylegar etter Problems of Everyday life, New York 1973.
I Izvestia på søndag var det en artikkel om to menn fra Den røde armé. De het Sjekotjikin og Tjernisjev og hadde opptrådt som helter i et tilfelle av brann og eksplosjon ved Kolomna. Som artikkelen gjengir det, gikk kommandanten for den lokale garnison hen til Sjekotjikin og spurte:
"Ved du hvem jeg er?"
"Ja, De er garnisonens kommandant."
Jeg tviler på at samtalen er korrekt referert i dette tilfellet. Ellers måtte man konkludere at garnisonskommandanten ikke bruker riktig tone når han taler til soldatene i Den røde armé. Naturligvis kan personell fra Den røde armé bruke en familiær tiltaleform når de snakker med hverandre som kamerater, men nettopp som kamerater, og bare som kamerater. I Den røde armé skal en kommandant ikke bruke "du" når han henvender seg til en underordnet, hvis den underordnede forventes å svare med "De". Ellers ville resultatet bli et uttrykk for ulikhet mellom personer, ikke et uttrykk for underordning i kommandorekken.
Naturligvis er de høflige og familiære formene bare et spørsmål om skikk og bruk. Men denne skikk og bruk uttrykker bestemte menneskelige relasjoner. I visse tilfeller kan "du"-formen brukes til å uttrykke nære kameratslige relasjoner. Men i hvilke tilfeller? Bare der forholdet er gjensidig. I andre tilfeller vil "du"-formen uttrykke ringeakt, mangel på respekt, at man ser ned på andre og en skygge av adelsmannens hovenhet i ens forhold til andre. En slik tone er absolutt utillatelig i Den røde armé.
For enkelte kan dette virke uvesentlig. Men det er det ikke! Den røde armés soldater må respektere både seg selv og andre. Respekt for menneskelig verdighet er en svært viktig del av hva som holder Den røde armé sammen i moralsk forstand. Den røde armés soldater underlegger seg deres overordnede i kommandorekken. Disiplinens krav er ubøyelige. Men samtidig er soldatene bevisste om seg selv som ansvarlige borgere som er utkalt for å oppfylle forpliktelser av viktigste slag. Militær underordning må ledsages av en fornemmelse av alles sivile og moralske likhet, og denne fornemmelsen av likhet forsvinner dersom den personlige verdighet krenkes.
Sist oppdatert 19. august 2007
[email protected]