Marcus Thrane

Statsbygningen


Arbeider-Foreningernes Blad 4. mai 1850. Fra Hans Johansen: Marcus Thrane og thranitterbevegelsen, Oslo 1949, s. 58-60.


I menneskeslektens barndom var det ingen sivilisasjon og ingen statsforfatning eller statsbygning, - for menneskene hadde ennå intet begrep om eiendom og penger. Enhver arbeidet for å få sin føde, og det var ingen synderlig forskjell på menneskene. Men så framsto noen ubendige og dovne mennesker, som hadde større lyst til å nyte frukten av andres arbeid enn til selv å arbeide, og disse mennesker kalte seg konger og prester. Men det gikk ennå ganske godt. Men så fikk flere og flere lyst til samme levemåte, og de innsmigret seg hos kongene og kaltes embetsmenn. Nå ble trykket verre, men det gikk ennå an. Men så tok lysten til å være unyttig overhånd, og flere og flere begynte å fordre samme rett. For å få den førte de krig mot konger og embetsmenn. De kalte sin kamp en frihetskamp og ble svare berømt. Konger og embetsmenn ble nødt til å dele makt med disse nye røvere, som ble kalt borgerskap, proprietærer og pengemenn. Nå først begynte trykket å bli riktig sterkt for de i sitt ansikts sved arbeidende folk

[statsbygningen]

Ovenstående bilde er en 4-etasjes bygning og forestiller nåtidens statsbygning. I. nederste etasje står arheiderne. Ovenpå deres skuldrer i annen etasje borgerskapet og pengeveldet; ovenpå disse embetsveldet og aller øverst kongeveldet.

Visstnok trykker kongen embetsmennene, men så holder disse seg skadesløse hos borgerskapet, som klager svare over trykket, men dog har rett og makt nok til å holde seg skadesløse i nederste etasje hos arbeiderne. Disse er det som til syvende og sist må bli ved hele byrden.

Arbeider! Betrakt denne byrden og betenk hvilket tårn av tærende mennesker du har på dine skuldrer! Og enda betraktes du som et halvt dyr, som ingen mening må ha, ennskjønt det er alene på dine sterke skuldrer den hele bygning hviler.

Var de høye herrer ikke aldeles forblindet av overmot og innbilskhet, så ville de så hurtig som mulig bli enige om straks å imøtekomme dine rop om lettelser.

Sett at arbeiderne ikke lenger holdt ut. Sett at de kastet seg ned eller sprang vekk. O ve! da falt konger, embetsmenn, borgerskap og pengemenn hulter til bulter ned fra sin høyde, og alle ville komme på samme trinn! - At dette store fall om kort tid vil foregå, er visst. Men ta deg i akt, arbeider! Se til at ikke dine undertrykkeres fall blir så sterkt og plutselig at de i fallet knuser deg selv.


Sist oppdatert 17. august 2007
[email protected]