MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Thrane
Arbeider-Foreningernes Blad 27. april 1850. Fra Hans Johansen: Marcus Thrane og thranitterbevegelsen, Oslo 1949, s. 55-56.
Det et dessverre sant at loven ikke er til for den fattige, uten når han skal kues.
Med Arheider-Foreningernes Blad nr. 5 følger "Norges grunnnlov". Den kan visstnok være god å ha, for så vidt som det er bedre å lære én lov å kjenne enn slett ingen. Men at man ikke hjelper seg langt fram med grunnloven alene, har vi nå et godt eksempel på.
Det står nok i grunnlovens paragraf 99 at "ingen må fengslig anholdes uten i lovbestemte tilfelle og på den ved loven foreeskrevne måte". Men hva hjelper det at man vet alt dette? Man er like fullt underkastet en aldeles vilkårlig behandling når man ikke vet hvilke, de "lovbestemte tilfelle" er, eller vet hvor man skal få det å vite.
Gulbrand Larsen, husmann under Karl Jokumsen, Sogn, ble av sin husbond mistenkt for å ha revet i stykker to bikuber. På grunn av at hans sko passet til de spor som var synlige ved bikubene, ble han straks satt i varetektsarrest. Der har han nå sittet i over 3 uker, uten at det later til at han kommer ut med det første. Ja, han kan ikke engang komme ut mot herr proprietær Muus' kausjon, skjønt det dog er praksis å la folk gå fri mot kausjon. Enten Gulbrand Larsen er skyldig eller ikke, vet vi ikke. Men i begge tilfelle er en slik langvarig varetektssarrest høyst uforsvarlig og ukristelig. Er han skyldig, kan hans straff neppe bli større enn noen dagers vann og brød, hvilken straff for en fattig husmann, hvis kost så ofte likevel er bare vann og brød, - ikke er så stor som en måneds arrest, især i vårtiden. Da er det nettopp den tid han skulle vente seg noen fortjeneste. Og ikke nok med at den tid som går forut for straffen, er en langt større straff enn straffen selv. Men hva verre er, - ved mannens langvarige arrrest straffes også kone og barn for hans brøde. Konen har nå nemlig intet å leve av, og skal mannen bli ennå lang tid i arrest (hvilket gjerne kan hende, da det ingen grense gis for den fattiges og simples arrest), - så må kone og barn på fattigkassen.Visstnok .vil herr godseier Karl Jokumsen von Sogn bemerke at han har sørget for at familien ikke skal lide nød, idet han har gitt konen en halv, sier og skriver en halv skjeppe mel å leve av. Men hertil må vi bemerke: For det første at konen med barn ikke kan leve en måned av en halv skjeppe mel, og for det andre at herr godsherre Sogn ikke har gitt henne den respektive halve skjeppe mel av kristelig barmhjertighet (som er en hos rikbønder sjelden følelse), men for skams skyld, fordi han kom undervær med at konen ville søke fattigvesenet om hjelp.
Dette var nå i tilfelle av at Gulbrand Larsen virkelig har begått en forbrytelse. Men sett nå at han er aldeles uskyldig. Hva kan da tenkes mer barbarisk enn at mannen skal lide større straff i sin uskyldighet enn han ville få om han var skyldig? Var det ikke.for skam skyld, så burde en mann, om han var nokså uskyldig, heller straks erklære seg skyldig! Forr så slapp han da ofte med mindre straff.
Sist oppdatert 17. august 2007
[email protected]