MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
Sørlandet 16. november 1938.
Når talen er om Nazi-Tyskland, blir det mer og mer nødvendig å skjelne mellom nazipartiet og det tyske folk. Jo brutalere de nazistiske organisasjoner opptrer, desto større blir avstanden mellom makthaverne og folkets brede lag. Etter de pogromer som fant sted i forrige uke og som på sett og vis ennå vedvarer, er denne avstand blitt så stor og iøynefallende at alle kan se den. Nazipressens forsøk på å avlede oppmerksomheten fra pogromene ved å skrike opp om engelskmennenes opptreden i Palestina, er altfor tåpelig til å kunne ha noen virkning. Og tyskerne er et altfor opplyst folk til å kunne la seg narre av en så plump propagandamanøvre. Hva som enn skjer eller kommer til å skje andre steder i verden, vil intet anstendig menneske i eller utenfor Tyskland kunne glemme de avskyelige utskeielser som de tyske makthavere har begått overfor jødene.
Den utenlandske presses korrespondenter i Berlin vitner enstemmig, at den antisemittiske redselskampanje misbilliges på det dypeste av det almene folk. Den eneste trøst jødene i Berlin har i disse dager, heter det i et telegram, er at de fra den øvrige befolkning plutselig møtes på en måte som er det beste vitnesbyrd om det tyske folks gode hjerte. Overalt ser man sporveiskonduktører behandle de jødiske passasjerer med betonet elskverdighet. Det samme gjelder i overveiende grad også medpassasjerene. Tusener av jøder som ikke tør oppholde seg i sine egne boliger, blir vennlig og gjestfritt mottatt av tyske familier, enda disse familier vet at de ved å vise humanitet kan utsette seg selv for å bli forfulgt og mishandlet.
Det er et gode at publikum i utlandet blir gjort oppmerk som på disse kjensgjerninger. De nazistiske pogromer bør ikke få fremkalle et generelt tyskerhat rundt om i verden. Særlig bør den internasjonale arbeiderklasse alltid huske at de tyske arbeidere er mennesker som oss andre og at de om mulig hater nazistyret enda sterkere enn arbeiderne ellers. Vi bør også huske at det i første rekke er en oppgave for de tyske arbeidere å knuse det nazistiske reddselsherredømme.
Idet vi ønsker alt ondt over nazistene, og særlig over de nazistiske ledere, ønsker vi alt godt over det tyske folk.
Sist oppdatert 2. august 2007
[email protected]