MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
2. oktober 1923. Her etter Åsmund Egge og Vadim Roginskij (red.): Komintern og Norge. DnA-perioden 1919-1923. En dokumentasjon. Unipub forlag 2006. Gjengitt med velvillig tillatelse fra forlaget og Åsmund Egge.
Til Sinoviev.
Ærede kamerat!
Jeg har allerede sendt et brev om situasjonen til Kuusinen, som jeg håber De har fåt oversatt. Dette brev må jeg også sende til Kuusinen, da jeg må skrive på norsk og han vil da besørge det oversatt til Dem.
Hvad stillingen angår, tror jeg bestemt at den er gunstigere efter landsstyremøtet enn den var før. Særlig tillegger jeg stor betydning, at der nu er dannet et Centrum på 2 medlemmer, et fra flertallet, Skjelfjord, og et fra mindretallet, Øysang. Disse to inntar et særstandpunkt i religionsspørsmålet, som har skapt stor forvirring i Det norske Arbeiderparti. Øysang personlig har jeg mistenkt for å være litt av en sværmer, så for ham er det vistnok en samvittighetssak å erklære sig uenig i Internationalens resolusjon i religionsspørsmålet. Skjelfjord er personlig ateist, men vil ut fra rent opportunistiske hensyn at religionsspørsmålet skal tas op til ny behandling. Som du ser av de vedlagte dokumenter, har Øysang og Skjelfjord i dette spørsmål foreslåt en resolusjon, som innledes med en loyalitetserklæring overfor Internationalen, men så tilføier de, at de er uenig i resolusjonen om religionsspørsmålet og henstiller at den blir forandret. Under debatten på landsstyret præciserte jeg at der var en væsensforskjel på flertallets og Centrums standpunkt i denne sak. Flertallet avviser religionsparolen på en slik måte, at Internationalen ikke kan akseptere flertallets innstilling. Mindretallet derimot går ikke lenger enn at Internationalen utvilsomt vil og kan stille sig velvillig.
Hvad vor egen innstilling i dette spørsmål angår, er jeg selv så langt fra tilfreds med den. Men vi er nødt til å gå frem med lempe i dette spørsmål. Dersom vi redigerte vor innstilling helt ut kommunistisk, risikerer vi å komme i absolut mindretal, og vi kunde under ingen omstendighet opnå noen kontakt med Centrum i dette spørsmål. Det er mulig at vi i forskjellige partiavdelinger - f. eks. her i Kristiania, hvor flertallet nu har makten, muligens også på landsmøtet - må fremlegge et subsidiært forslag ved siden av det principale. Jeg har tenkt mig at det subsidiære forslag godkjender Internationalens parole om arbeider- og bonderegjering helt ut, tar beestemt stilling i spørsmålet om den røde faglige Internationale og angående Kristianiaaforslaget, men at vi i religionsspørsmålet uttaler noe i retning av følgende:
"Da det har vist sig at der hersker stor uenighet i Det norske Arbeiderparti om religionsspørsmålet, henstilles det til Internationalen å ta spørsmålet op til drøftelse på den 5. verdenskongress."
Kanske må et sådant forslag helst fremsettes av Centrum hvorefter vi erklærer at kunne stemme for det, dersom vort principale forslag forkastes. Jeg går ut fra at Tranmæl og hans fraksjon stemmer imot Centrums forslag.
I alle de andre spørsmål står vi meget sterkt. Jeg er aldeles sikker på, at hadde ikke religionsresolusjonen kommet, vilde vi ha hat et stort flertal på landsmøtet. Særlig har vi stor nytte av at flertallet ikke vil gjøre det til noen partiplikt å arbeide for tilslutning til Den røde faglige Internationale.
Vi har nu en godt organisen og meget aktiv fraksjon, som arbeider godt utover det hele land. Vi organiserer i virkeligheten også Centrum, som ikke foretar sig noe uten i forbindelse med os. Samtidig er vi igang med å organisere en fagforeningsblok her i Kristiania. Vi har lavet et manifest, som vi samler underskrifter på. Vi får fat i innflydelsesrike fagforeningsfolk, som ikke har gjort sig bemerket i partistriden, men som vi vet er sikre tilhengere av Internationalen. Opropet maner til samling for partiets enhet på Internationalens grund.
kommende landsmøte kommer til å tælle mellem 250-260 deltagere. Derav kommer de 98 fra Kristiania. Dette store antal av representanter fra Kristiania inneebærer for os en stor fare naturligvis. Vi kan ikke gjøre regning på seir i partiets reepresentantskap, som velger 10 av de 98. Det første møte holdtes igår med foredrag av Tranmæl og mig. Diskussionen begynder torsdag og fortsetter i et senere møte. Utvilsomt er stillingen adskillig bedre iår enn den var ifjor for os, men som sagt tør vi ikke regne på noen seir for mindretallet. Derimot kan det tenkes at Centrum samler så mange stemmer, at vi kan tiltvinge os endel mandater. 88 representanter velges av de forskjellige fagforeninger, og av dem er vi sikre på å seire blandt metallarbeiderne, som har 15 representanter. Vi gjør regning på 13 av disse. Vort mål er å opnå ialt 30 representanter i Kristiania. I provinsen har vi en rekke meget sterke støttepunkter. Hedemarken, som sender 20 representanter, står helt på vor side, likeså Buskerud, som sender ca. 15. Trondhjem og distrikterne deromkring sender antagelig tilsammen ca. 30 representanter for mindretallet. Derimot er vi bange for at vi taper Telemark, hvor vi ifjor hadde halvparten av representantene, likeså Vestfold, som sender 8 representanter. Bergen er helt på vor side, likeså Vestopland.
Selv om Tranmæl får et knapt flertal på landsmøtet, står i virkeligheten størsteparten av partiet på vor side. Der er grundlag for dannelsen av et landsomfattende stort kommunistisk parti. Vi har drøftet den plan, at dersom vi taper, vil vi avgi en erklæring om, at vi ønsker å stå i partiet, men vi forbeholder os rett til å organisere os som en landsomfattende gruppe innenfor partiet, som står i forbindelse med Internationalen. Vi vil være loyale mot Internationalen, men også mot partiet. Tranmæl vil da bli stillet overfor det alternativ enten å sprenge partiet eller å gå med på at partiet blir et labourparti med en stor kommunistisk fraksjon, som behersker størsteparten av partipressen. Jeg tviler på at han kan få sin fraksjon med på å ekskludere os.
Det vil i høi grad kunne bidra til å skaffe os seir på landsmøtet dersom Radek kunde komme hit. Men jeg tror at slik som stillingen er, så er han den eneste som vi kan ha noen egentlig nytte av. Han har en meget høi stjerne, og han vil kunne øve sterkest innflydeise på Centrum. Bukarin vil desværre ikke kunne gjøre det, idet Skjelfjord, som blir Centrums leder, ikke er begeistret for Bukarin, Skjelfjord fortalte mig efter landsstyremøtet at når han ifjor stemte for Kristianiaforslaget, skyldtes det Bukarins optreden, idet han blev forarget over at Bukarin innledet sit foredrag med å mistenkeliggjøre enkelte partifeller som fascister. At Bukarin hadde rett, er vel en sak for sig. Vi er nødt til å bøie os for det faktum at Skjelfjord mener det motsatte og at han av den grund ser på Bukarin med mistillid. Til Radek derimot har han ubetinget tiltro. Jeg forstår at Radek har vanskelig for å komme til Norge nu. Men på den annen side tror jeg ikke Internationalen må spare noe offer for å redde stillingen i Norge. Et nederlag vil selvfølgelig ha følger for hele Skandinavien,ja også for andre partier,
Jeg har grund til å tro at den faglige landsorganisasjon har stillet en stor sum penge til rådighet for partiet, som flertallet nu bruker i sin fraksjonsagitasjon. Det tales om 50.000 kr. Disse penge vil også bli brukt til å betale kontingent for fattige partiavdelinger, som står på flertallets grund. Uten at kontingent er betalt, får de ingen representanter på landsmøtet.
Vi har hat stor nytte av suspensjonen av Jeanette Olsen og K. O. Thornæs. Særlig har det vakt forargelse at avstraffelsen er foretat uten at de to partifeller har fåt anledning til å forklare sig. Vi har i den anledning foreslåt at der oprettes en partidomstol, som skal bestå bare av arbeidere fra arbeidsplassen. Dersom Internationalen sender noe åpent brev til Det norske Arbeiderparti, bør dette forslag fremheves som en særlig god foranstaltning, som er helt ut i Internationalens ånd.
Uten å true med å ekskludere partiet, bør Internationalen enten i et åpent brev eller ved sin representant i Norge få fremholdt den mening at en seir for flertallets synsmåter vanskeliggjør og kanskje umuliggjør et fortsat medlemsskap i Internationalen. Det må videre fremholdes, at en konflikt med Internationalen på det alvorligste truer partiets enhet, og at Internationalen vil gjøre alt hvad der står i dens makt for at en sprengning kan unngåes. Muligens bør Internationalen utsende den parole, at der istedetfor det nuværende centralstyre velges et helt nyt, hvor arbeidere fra arbeidsplassen er sikret en dominerende stilling. Jeg vedlegger dagsordenen til landsmøtet og endel oprop og avisartikler, som viser hvordan agitasjonen drives på begge hold. Hvis der på grundlag av disse dokumenter forfattes et brev, vil jeg gjerne, hvis det blir tid til det, bli underrettet om brevets indhold, slik at der ikke blir noen uoverensstemmelse mellem Kominterns anskuelser og holdning og vor optreden.
Med kommunistisk hilsen
Olav Scheflo
Kristiania, 2. oktober 1923.
Sist oppdatert 25. januar 2008
[email protected]