MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Olsen
Trykt under tittelen "Vår nye avis" i Oktober nr. 1, 1937.
Spørsmålet om det finnes "trotskister" i Norge har i det siste beskjeftiget offentligheten nokså meget. Først og fremst Stalinistavisen Arbeideren, hvis eneste misjon er å forsvare Stalins blodige kontrarevolusjonære terror, har lett efter trotskister med lys og lykt. Bladet ser det til og med som sin opgave å optre som politi i DNA ved å å kreve ekskludert alle dem som forsvarte Trotskis asylrett og som fordømte Moskva-prosessene. Vi tillater oss herved å meddele at det finnes trotskister i Norge. Vi for vår part fordømmer ikke bare Moskva-prosessene og den norske "arbeiderregjerings" optreden overfor Leo Trotski - det er ting som enhver ærlig socialist uansett meningsforskjell må fordømme - vi deler også Trotskis politiske synspunkter. Vi er først og fremst enig i at det er nødvendig å bygge op en ny, en "fjerde internasjonale". Kunde man ennu ha tvilt om dette for noen måneder siden, så har begivenhetene omkring borgerkrigen i Spania og Moskva-prosessene skapt full klarhet. Mens Hitler og Mussolini understøtter Franco med alle krefter, vedtar den 2nen Internasjonale papir-protester og fortsetter nøitralitetspolitikken som den spanske arbeiderklasse betaler med livet. Den tredje Internasjonale er om mulig enda skadeligere for arbeiderklassen enn den annen. Den er blottet for enhver moral, arbeider med bakvaskelser, løgn og provokasjon, og fører i virkeligheten en politikk som er mer reaksjonær enn reformistenes. Begge de gamle internasjonaler bærer det fulle ansvar for arbeiderbevegelsens fryktelige nederlag i de siste år, og ved sin nuværende politikk forbereder de nye nederlag.
Vi har ikke til hensikt å starte et nytt parti. Vi skal ikke skjule at vi ennu er lite tallrike. Denne avisen her er blitt påtvunget oss som et selvforsvar mot alle de angrep og bakvaskelser som rettes mot oss og de oppfatninger som vi deler. Men det er vår oppfatning at vi og alle som er enig med oss, bør stå i de store arbeiderorganisasjoner, i DNA, i ungdomsfylkingen, i landsorganisasjonen, i AIF, for å forsvare våre synspunkter der.
Justisminister Lie uttalte i Studentersamfundet, at det var små fremtidsutsikter for en trotskistisk bevegelse i Norge. "En slik mentalitet lå det norske folkelynnet fullstendig fjernt," mente han. Justisministeren glemmer at reaksjonen brukte akkurat de samme tåpelige talemåter, da socialdemokratiet holdt sitt inntog i Norge. Bekymringen for vår fremtid kan justisministeren trygt overlate til oss. Vi er, tvert imot, den eneste retning i arbeiderbevegelsen som har en fremtid for sig. Det er begivenhetenes, virkelighetens nøkterne sprog som vil tale for oss!
Sist oppdatert 16. februar 2008
[email protected]