Marxists Internet Archive  >  Norsk  > Referanse-arkiv  > Rudolf Nilsen  > Prosatekster

Mer ulyd

I alle store byer drøftes for tiden problemet om larmen. Trafikken er blitt så voldsom at gatens ulyder holder på å ødelegge folks nerver og høreorganer. Forøvrig er det pa langt nær så galt i de virkelig store byer - hvor der er asfalterte kjørebaner, ordentlig trafikkregulering og hvor chaufførene bare nu og da tuter - som for eksempel her i Oslo. Fra denne by stiger Europas uhyggeligste ul, brøl, hvin og annet ubeskrivelig leven mot himlen.

Under disse omstendigheter skulde man tro at vi burde være på vakt mot innførelse av nye slags ulyder i byens jazzorkester. Men nu skal formannskapet utrede spørsmålet om hvad det vil koste å avfyre et kanonskudd fra Festningen kl. 12 hver dag. Det skal være tidssignal for byens beboere. Såvidt vi kan forstå er det forsvarsdepartementets påfund. Det synes vel det er på tide at Oslo begynner å erindre at vi har kanoner i dette land, selv om det vesentlig er slike som brukes til salutt.

Hvad i allverden skal vi med flere tidssignal i denne by? Radioen utsender signal, vi har sjømannsskolens pene hvite lys, vi har kirkeklokker og uthengsklokker, og urmakere i alle gater. Hvilken Oslomann vet ikke når som helst hvad klokken er slagen, selv om han stampet konfirmasjonsuret en uke efter han fikk det og ikke har innløst det siden? Kan det være nødvendig å skyte klokkeslett med kanoner? Vi håper inderlig de finansielle vanskeligheter vil vise sig uoverkommelige.

I andre byer lenger syd har beboerne klokkespill å glede sig over, mørke malmtoner og lys sølvplateklang. Og enda tar de ikke videre feil av tiden.

02 / 19 / 2008
[email protected]