Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv > Rudolf Nilsen > Prosatekster
Det var lørdag den 29. mars at jeg reiste opover til Flisa for å høre og se hvorledes det stod til med den berømte revolusjon i Åsnes. Det er ikke noget videre morsomt å reise med jernbanen til Flisa - fra Kongsvinger av går det som en lus på en tjærekost. Jeg kom til å tenke på den smalsporede i Høland - "tertitbanen" som de innfødte kalder den. En vinterdag jeg reiste med den måtte alle vi mandlige passagerer gå av og dytte på toget i en vanskelig kneik. Det har aldri vært slik fart på Hølandsbanen som det varden dagen. Nu er det selvsagt ikke min mening å såre de gode Åsnessokninger ved å sammenligne deres bane med den i Høland, men sandelig kunde det ikke trenges en revolusjon i Aasnes bare for å få toget til å gå litt fortere!
- Heldigvis var det fint veir denne lørdagen, så man kunde altid fordrive tiden med å henge hodet ut at kupevinduet og blunke til de smukke jentene, som stod i flokker på hver stasjon. De var så friske og brune at det var en fornøielse for en bymann, som aldri er vant til å se solbrune menneskebarn før påske.
*
Man kommer da frem en gang, selv når man kjører med et slikt tog, og i skumringstimen steg jeg av på Flisa stasjon, revolusjonscentret. Man skulde ikke tro at det her har foregått omveltende begivenheter for fjorten dager siden - var min første tanke. For jeg ante jo ikke at den slags begivenheter antar ganske andre former i Åsnes end noget annet sted i verden. Heller ikke ante jeg at lensmannen på stedet var verdens dummeste lensmann. Det fikk jeg først senere greie på, men da forstod jeg jo det hele.
Som den raske og dyktige krigskorrespondent jeg er, gav jeg mig straks på vei til revolusjonshotellet, som vil være kjent av alle mennesker her i landet fra bladenes telegrammmer. Det ligger et par minutters vei fra stasjonen og er et meget hyggelig og fredelig hotell - når man undtar de ganger verdens dummeste lensmann lager bråk der. Men det hører jo til sjeldenhetene. Det er ikke hver dag lensmann Hammer opdager revolusjon i Åsnes, hans vigtigste arbeide består i å opdage brennevinsapparater rundt omkring i bygdene. Og dette burde han også innskrenke sig til. Skomaker, hold dig til din lest, ellers vet du det går galt! Ja, det er bare et venlig råd fra min side.
God mat er der også på Flisa hotell, og jeg lot smørbrødene smake mig, mens hotellets vertinde, Olava Wiig, fortalte om de store hendelser som var foregått i det senere. Siden kom også en av de andre arrangører av revolusjonen til stede, nemlig sekretæren i vårt herredsparti, kamerat Lars Fjeldseth. Og jeg fikk en nøiaktig oversikt over begivenhetenes forløp.
*
For å vise hvor overordentlig tåpelig våre politimyndigheter har optrådt i denne affære, gjengir jeg her den fremstilling av saken som politimester Andreassen i Elverum den 20. mars gav Hedemarkens Amtstidende:
Oprindelsen til det var, at det blev meddelt politiet, at kommunistene i Åsnes planla optøier til 18. og 19. mars. Et ørenvidne til en samtale mellom to kjente kommunister kunne også meddele detaljer om planen. Således skulde jernbanen ødelegges, og en rekke kjente og navngivne menn befordes over i en annen verden. Vedkommende hadde det inntrykk, at kommunistene i Åsnes i hvert fall skulle gå til aksjon, men at planen var en landsomfattende revolte. 18. mars er jo en kommunistisk merkedag, og Moskwaeksekutiven har jo krevet handling også her i landet og ikke bare prek.
Justisdepartementet blev unnerrettet og anmodet om forholdsordre, men det drog ut med svaret. Imidlertid holdtes der i Åsnes stadig møter og konferanser, og tiden gikk. Endelig kom der svar fra departementet, at man hadde konferert med opdagelseschefen i Oslo, og han hadde uttalt, at han syntes der kunde være grunn til efterforskning og ransakning. Da der så 16. mars kom melding om at nu var den lokale velferdskomite atter samlet, og nu burde man se nærmere på affæren, gikk jeg med på aksjonen. Arrestasjonen blev foretatt av hensyn til forklaringene, og ransakningen blev ialfall for mannfolkenes vedkommende foretatt med deres utrykkelige tillatelse. Dagen efter blev samtlige avhørt og løslatt efterhvert.
Jeg kan således ikke medgi at der er begått nogetsomhelst ulovlig fra politiet. Der var gitt så bestemte og positive oplysninger, at det måtte være politiets plikt å se nærmere på forholdene. Formentlig vil der ikke fra politiets side bli foretatt yderligere efter det som hittil foreligger.
*
Efter hva der er lykkes mig å bringe på det rene var det et gærnt kvinnfolk, en frue fra Holmestrand, som var ophavet til det hele. Hun bodde på Flisa hotell i februar engang, og har altså fått en fiks ide, gud vet hvordan. Hun skal forresten, efter hvad jeg har hørt, stadig være besatt av revolusjonsskrekk og kommunisthat og skryter undertiden av at det ikke er første gang hun har ydet politiet denslags tjenester.
Nå ja, efter alle disse forberedelser i Justisdepartementet og konferanser med opdagelseschef Søhr gikk altså socialdemokraten, lensmann Hammer til aksjon. Stakkar, han kunde jo ikke forutse at han vilde bli til latter for hele landet!
Om kvelden den 16. mars var "den lokale velferdsskomite" - som politimester Andreassen kalder det, og som består av formannen, Per Hansen, nestformannen Asbjørn Enger og sekretæren, Lars Fjeldset i Åsnes kommunistiske herredsparti - samlet i salongen på Flisa hotel. (I parentes bemerket, så er det rødmalte vegger i denne salong, hvad som jo bestyrker mistanken om at hotellet er meget revolusjonært). Dessuten var handelsreisende Jørgensen tilstede, en herre som vistnok aldri har hatt den fjerneste forbindelse med Moskva.
Mens de sitter der og prater sammen, kommer ikke mindre en tre uniformerte lendsmannsbetjenter anstigende, nemlig Arntzen og Krum fra Åsnes og Dahl fra Hoff. De første disse bolde lovens håndhevere spør om er hvad slag hemmelig møte der er her?
Hemmelig møte? Ingen av de fire vet at der i det hele tatt er noe møte.
Ja, lensmannsbetejentene har da ordre til å undersøke hotellet og de tilstedeværende!
Vel. Man vrænger lommene og legger frem hvad man har i dem. Den handelsreisende har en mappe med kataloger over landbruksmaskiner, som synes å vekke speciell inteeresse hos betjentene, og en av de andre har en pakke matvarer, som må åpnes. Man har altså endog sørget for proviant i tilfelle av beleiring!
Betjent Dahl fra Hof synes å ha særlige anlegg som detektiv - eller kanskje er han en flittig dyrker av Stein Riverton. Han ser nemlig at der på bordet ligger en blokk skrivepapir med trekkpapir på omslaget, og så tar han op et lommespeil og speiler trekkpapiret! Mystiske ord og tegn! Og betjent Arntzen undersøker nøie bak billedene på veggen og under putene i kurvstol ene om der ikke skal finnes hemmelige cirkulærer eller våpen.
Så setter Krum sig på vakt ved døren, mens de to andre går på efterforskning i de øvrige værelser i hotellet. l hele to timer pågår disse efterforskninger, og da de så endelig er fullført, er der ordre om at man skal bli med til lensmannen. Og dit bærer det i to biler med både revolusjonsmennene, hotellets vertinne og detektivene.
Siden vet allverden hvordan det gikk. De fem forbrytere blev transportert til Solør arresthus, hvor deres navne efter reglementet blev høitidelig nedtegnet i den store forbryterprotokoll, og så blev de puttet i cellene. Det var formelige mørkeceller, for der blev ikke tendt lys, og der var koldt som bare pokker, fordi der er store sprekker omkring vinduene. Aftens- og morgenmaten var en bolle kold melk og to skiver brød med margarin på til hver. Da en av de arresterte om kvelden gjorde arrestforvalteren opmerksom pi at det var koldt, svarte denne: "Nå får dere legge dere og ta det rolig, for det vil bli tatt hensyn til det imorgen! " Dette er ordrett hvad han sa, men hvad mente han?
Efter denne hendelsesrike natt blev de fem arrestanter om morgenen transportert tilbake til Flisa og omsider løslatt, men først eferat der var blit foretatt husundersøkelse hjemme hos dem. Hos sekretæren i partiet beslagla bejentene en del cirkulærer samt Lenins bok: "Hvad er bolsjevismen?" og Arvid Hansens brosjyre: "Hvad vil N.K.P.?" Dessuten fant mister Krum en gammel sociallil:mokratisk sangbok som han funderte svært på å beslaglegge, for kanskje det var en hemmelig sangbok? Men det endte da med at han ikke tok den.
Lensmann Hammer optok også forklaring av de misstenkte før de blev løslatt. Og da uttalte han blandt annet følgende merkverdige ord:
"Den revolusjonære propaganda burde dere nu slutte med. Gå heller inn i Det norske Arbeiderparti!"
Det var en fin attest "arbeiderklassens parti" der fikk av den socialdemokratiske lensmand.
*
Nei, jeg fant ikke nogen revolusjon i Åsnes, heller ikke dagen efter, men det hadde nok gått de vildeste rykter omkring i bygden. Blandt annet skulde det komme tropper fra Russland, og fra Elverum skulde det også komme en 3-400 mann. På Kongsvinger stasjon var det blitt beslaglagt en kasse med revolvere, fortalte folk. Var det så noget merkelig, at konen til stasjonsmesteren ikke turde ligge hjemme om natten, men flyttet til nogen kjente? Jo, det er sant - hun gjorde virkelig det.
At en slik latterlig revolusjonsfrykt kan besette alminndelige spissborgere er kanskje ikke så underlig. De er jo så dumme og har jo absolutt ingen rede på den revolusjonære bevegelse, dens teorier og dens taktikk. Men at våre politimyndigheter, Justisdepartementet og opdagelsesschefen, kan løpe på en slik limpinne er ufattelig. Og verst er det at en avis, som kaller sig "arbeiderblad", kan forsvare politiets optreden. Det gjør Hedmark fylkes Socialdemokrat på følgende måte:
"Vi har nu i en lengere tid sett den måte myndigheterne har set gjennem fingrene på ovenfor mange av disse Moskvakarene. Det er ikke riktig. Nei, skal en bli kvit denne skidne Moskvainflydelse utover landet, må der snart tas hårdere i tøilene. I denne - forsåvidt latterlige - revolusionstaktik vi nu hadde i Åsnes gives all sympati til politiet. De optrådte i tide og sikkert korrekt, og jeg håper at de ikke gir seg før de har kommet til bunds i saken, så de kan få sin fulde opreisning over de skarpe angrep i Glomdalens Arbeiderblad og de andre aviser av dennes kaliber."
Ja ja, san, det er ikke godt å ha verdens dummeste lensmann som medlem av sitt parti. Da kan man komme til å forsvare mye rart - endog den latterligste affære som våre borgerlige myndigheter nogen gang har gjort sig skyldig i. Og det er ikke småtteri.
1.ste mai, 1925
02 / 19 / 2008
[email protected]