Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv > Rudolf Nilsen > Prosatekster
Det norske misjonsselskap heter en organisasjon, som aar om annet bruker dynger av penger for aa gjøre alle folkeslag til vaarherres disiple. Det er dog spesielt de sorte og gule selskapet har lagt sig efter, idet det sagtens gaar ut fra at sorte og gule vil sette en smule farve paa den store hvite flokk. Det kan bli kjedelig i lengden med alt det zinkhvite!
Som rimelig kan være naar man driver en saa uproduktiv, men idealistisk virksomhet er dette selskap kommet i store økonomiske vanskeligheter. Ved forskjellige uheldige spekulasjoner og transaksjoner har det faatt et underskudd paa en halv million kroner. En meget skjebnesvanger affære. Tenk bare paa alle sorte og gule sjeler, som paa grunn av dette underskudd vil være evig fortapte - vi vil ikke si dømt til helvetes pøl, da det blandt de kristne er meget delte meninger om der virkelig finnes nogen saadan pøl. Men evig fortapelse er jo haard nok skjebne for en stakkars zulukaffer, som sitter ved baalet og nynner sine monotone sanger og ikke aner nogen ting om at der er et misjonssselskap i Stavanger med en halv million i underskudd...
Der er imidlertid nu haap om at zulukafferen vil undgaa denne ublide skjebne. Misjonsselskapet besluttet nemlig for en tid siden aa arrangere en stor ekstrainnsamling. Og denne er gaatt over all forventning bra, uttaler forretningssfører Haaken Olsen til et Stavanger-blad. Og han sier videre:
- Hittil har jeg faatt inn 310.000 kroner i kontanter, og det er bare fra fem av selskapets tolv kretser. Fra Hamar krets har jeg faatt 40.000 kroner, fra Østfold 30.000, fra Oslo 75.000, fra Bergen 100.000 og fra Stavanger omkring 45.000 kroner. Det er mer enn de pa vedkommende kretser utlignede beløp til dekkeise av selskapets underskudd paa en halv million kroner, og ennu kan vi vente aa faa endel fra enkelte av disse kretser. Fra syv kretser mangler vi ennu opgave: Drammen, Skien, Kristiansand, Romsdal, Trondhjem, Bodø og Tromsø.
- Her skal De se, sier forretningsføreren videre. Fra mange misjonsvenner, som ikke har kontanter aa gi, faar vi sendende alle slags gaver til utlodning.
Og han viser frem en hel liten "butikk" av gull- og sølvsaker, av tildels meget verdifulle gamle ting i edelt metall, armbaand, gullringer, brosjer, gullur, en gammel kaménaal, sølvskjeer etc. Likeledes er der fra Hardanger kommet i foræring et stort verdifullt aaklede. En kjøbmann har gitt en vinterfrakk. En utenbys misjonsvenn har i mangel av penger sendt statsobligasjoner paalydende 2500 kroner.
Som man hører gaar fonretningen strykende, og naar pengene i kisten klinger, straks baade gule og sorte sjeler gjennem skjærsilden springer. Den gamle kaménaal er sikkert tilstrekkelig til aa redde føromtalte zulukaffer, og aakledet og vinterfrakken vil nok ogsaa kunne greie sig for et par kinesersjeler. Men statsobligasjonene - - nei, saa lett gaar det ikke aa lure en svart sjel inn i saligheten. Da maatte nok gamle Sankt Peters syn ha blitt meget svekket i det siste, hvis man tror at norske statsobligasjoner skulde kunne gjelde!
Det er et meget gledelig tegn at der fremdeles finnes hundretusener av kroner her i landet som man ikke har annen anvendelse for. Det beviser at vi er et dypt kristelig folk, som tenker mer paa andre enn paa oss selv. Ja, for det gjør vi jo?
Det er iallfall ennu ingen av de misjonsinteresserte som har tenkt paa at disse hundretusener av kroner kanskje kunde vært brukt til litt mat for de arbeidsløses barn her i landet.
Men det er jo sant: de arbeidsløse organisasjoner har ingen halv million i underskudd...
Norges Kommunistblad 31. mars 1925
02 / 19 / 2008
[email protected]