Hilsen til de fengslede redaktører

Vi hører dere er i godt humør -
sånn er det her og, gamle kamerater.
Vi handler slik som dere gjorde før,
og snart vil hele folket som et krater
i dyp, forbitret harme, koke over
og ødelegge alle tukthuslover.

Jo, kampen støttes! Lovens arm er lam,
Fra Lindesnes til Svalbard går det lister!
Og det er ikke greitt å være ham,
som visstnok tror han er justisminister,
når folket selv tar saken i sin hånd
og handler uforsagt i rettens ånd!

Hvem var vi også, om vi skulde gi
en kamerat i kamp til pris for sulten?
Da var vi mere sleipe krypdyr vi
enn statens advokat ved klager-pulten,
som snor seg innpå byttet, mens han hvisler
og salig vellyst langs hans ryggrad krisler!

Og brødre rundt i andre land er med!
Og seirer vi, som ligger fremst i fronten,
da vil det være som de klart fikk
se det første skjær av dag i horisonten.-
Det brudd i lenken vi kan slå idag
betyr i morgen hundre nye slag!

Vårt håndslag, venner og vår varme takk
og hilsen fra partiet og avisen!
Man satte dere fast som oprørspakk -
i våre øine er det æresprisen.
For folkets første menn må alltid sperres inne,
at folket selv skal rave om i blinde.

Men aldri lykkes det i dette land,
for her er folket selv justisminister.
For hver en bot, for hver en fengslet mann:
ti nye bidrag, og ti nye kommunister!
Det er regjeringen som raver dum og blind
med øynene i voldgiftlovens bind.

Norges Kommunistblad, 28. juni 1928.


12 / 23 / 2007
[email protected]