Buelampen

Novembertåken siger inn i gatens klamme sjakt,
og byen ligger stum og blind og motløs og forsagt.
Nu segner sangen i mit sind for mørkets overmakt.

En buelampes visne lys er alt det lys som er.
Det skjelver i et frossent gys: "Jeg lyser nok,
se her! Men trøste alle lys som bys så grått og tett et veir.

Jeg skulde blomstret over dig og gjort din natt til dag
her på de tusen steners vei - for det er jo mitt fag.
Men tåken, venn, er ikke grei å slå i åpent slag!".

Norges Kommunistblad, 22. november 1926.


12 / 23 / 2007
[email protected]