Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv > Rudolf Nilsen > Hverdagen (1929)
Ombord i en husbåt i ælva
kan livet bli tåli bra,
når 'n bare har dråpan på flaska
å smøre me nå og da.
Vi satt der e kvelistønn
og nippa te livets det søte vann,
og ælva bu hvilte i stivna fred -
og ikke en purk i land!
Vi var vel en sju åtte flasker,
og jeg og 'n Willem Tell
og Keisern og Dokka med snabern
og visst etpar kvinnfolk tel!
Og festen var stilig og verdig,
te Keisern blei søkka full
og reiste sig op for å tale
og prata en skuledonk tull.
Han sto der med flaska for kjeften
og skålte - men plusseli lå 'n
i ælva me full spid for jupet -
vi så bare hæla på'n!
Og kvinnfolka bar sig og bælja
om hjælp som en frelsesarmé,
og Dokka sang sjælveste Gloria,
men ikke en purk å se.
For når du kan trenge te polti
er terrenget støtt blåst reint,
men ellers så lyser det messing
i gatene tilig og seint!
Og uti lå Keisern og gulpa
av dødens den bitre dram,
som langtifra dobbeltrensa
var temmelig sur -og stram.
Men nok a det. Keisern blei bærj'a
a noen som kom forbi.
Døm halte 'n iland med ei hake
og sleit, så du slette ti!
Døm rista 'n og gnei 'n og donka 'n
på brøste og magan, gett,
så andre som sto der og så på
blei aldeles utkjørt og svett!
Og endelig fikk døm da liv i 'n.
Han vågna og kikka omkring
så rart og så dumt, at jeg tenkte:
Nå huser 'n vel ingenting.
Men så fikk jeg se 'n inn synet --
du snakker om "navnløs kval",
da 'n stønna me aua på stælker:
- Du redda vel flaska, Kal?
12 / 24 / 2007
[email protected]