MIA (norsk): Rudolf Nilsen

Ta det rolig

Nu er det vår. Og vi har vårsorg begge to,
jeg sørger mest for mine gamle sko.

De er usigelig så alderstegne nu,
og både overlær og så ler er itu.

Det siler vann i dem på kryss og tvers.
Og alle ser jeg er en mann som lager vers.

Din sjel er anderledes sart og fin:
du ønsker dig non dun om halsen din.

<å>En sånn -en boa som de andre har.
Det er så flaut å gå med halsen bar.

Med maraboufjær som det bruser i
og som småpiker ligner puser i!

Men ta det rolig. Det er rart med kjærlighet:
den truer talg av trebokk, som du vet.

Ja, selv om jeg går skoa av mig
så får du få en boa av mig!