Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv
Sosialistisk Valgforbund var en samling av Sosialistisk folkeparti, Norges kommunistiske parti, Arbeiderbevegelsens informasjonskomite (AIK) og partiløse sosialister. Valgforbundet dannet Sosialistisk venstreparti i 1975.
I kampen mot EF- medlemskap sto arbeidere, funksjonærer, intellektuelle, bønder og fiskere sammen om å beskytte grunnleggende økonomiske og sosiale interesser, demokratiske verdier og norsk sjølråderett.
For første gang etter krigen lyktes det for fullt å forene progressive krefter i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Folkeparti og Norges Kommunistiske Parti. Sammen med fagbevegelsen, ungdoms- og kvinneorganisasjoner ble det skapt en enhet som var avgjørende for seieren ved folkeavstemningen 25. september.
EF-medlemskap var en trussel mot det nasjonale sjølstyret og overføring av makt til et byråkratisk styre i Bryssel. Avfolking, storbypress, bolignød, prisstigning, utenlandsk kapitalmakt, rovdrift på ressurser og økt maktkonsentrasjon i næringslivet er problemer som folk møter i dagens Norge, men som ville ha blitt betydelig forsterket ved et EF-medlemskap. Det var mot en slik utvikling kampen ble ført.
Folkeavstemningen endret ikke de grunnleggende maktforholdene i vårt land. Derfor ser vi at makteliten og høyrekreftene forsøker å styrke sine posisjoner. Dette gjør det nødvendig å få flere EF-motstandere på Stortinget som kan hindre en videre tilpasning til EF. Minst like viktig er det å skape en samling av venstrekreftene. Bare slik kan vi på alle felter i samfunnet forsterke kampen for en økonomisk og politisk utvikling som tjener folk flest.
Dette er bakgrunnen for at Arbeiderbevegelsens Informasjonskomite (AIK), som ble dannet av medlemmer av Arbeiderpartiet for å bekjempe norsk EF-medlemskap, har vedtatt å bryte med Arbeiderpartiet og gå sammen med SF, NKP og partiløse sosialister i
Sosialistisk Valgforbund
med sikte på et landsomfattende samarbeid ved høstens stortingsvalg. Vi ser dette som det første steg mot et fellesskap i kampen for et sosialistisk Norge, og vil ta opp drøftinger på alle plan innad i organisasjonene og mellom de ulike gruppene om det politiske grunnlaget for full organisatorisk samling.
Avstemningen om EF-medlemskap er et godt grunnlag for en kamp for nasjonal kontroll over økonomien, utjamning og forbedring av folks levekår, spredt bosettingsmønster, vern om ressursene, og et sosialistisk folkestyre. Arbeidet må gjelde disse hovedpunktene:
I dag er sjølråderetten særlig truet av de internasjonale storselskapene og blokkpolitikken. Om ikke utviklingen blir snudd, vil snart halvparten av aksjene i industri og bergverk være på utenlandske hender. Det betyr at livsviktige avgjørelser treffes uten hensyn til hva som tjener arbeidsfolk og samfunnet som helhet.
Vårt alternativ er:
- forsvar av seieren ved folkeavstemningen,
- nasjonal kontroll over utenlandsk kapital,
- fiskerigrense på minst 50 n. mil for å verne om ressurser og kystbefolkningens kår,
- råderett over kontinentalsokkelen, ilandføring av olje og gass til Norge, utnytting av oljen ut fra økologiske og samfunnsmessige vurderinger.
Det kapitalistiske systemet skaper rikdom og makt for noen få, men gir ikke trygghet, trivsel og rettferd for det store flertallet. Rovdrift på mennesker og ressurser setter hele livsmiljøet i fare, og skaper utrygghet og angst for framtida. Avfolking og utarming rammer distriktene, mens opphoping av arbeidsplasser i noen få bysentra betyr boligproblemer, mangel på kollektive goder, lange arbeidsreiser og menneskelig press.
Vårt alternativ er:
- sosialisering av bank- og kredittinstitusjoner og nøkkelindustri,
- skatte-, pris- og lønnspolitikk som skaper utjamning i stedet for større ulikhet,
- moms på matvarer og nødvendige forbruksvarer fjernes straks,
- industrielt demokrati som gir arbeiderne den virkelige kontrollen og ikke bare formell medbestemmelsesrett over produksjon og arbeidsmiljø,
- likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig,
- statlig ansvar når bedriftsnedleggelser og innskrenkninger rammer arbeidsplasser og lokalsamfunn. Samfunnsmessig lønnsomhet må telle mer enn privat profitt,
- effektiv etableringsstyring for å skape arbeidsplasser der folk bor,
- styrking av næringsgrunnlaget, særlig i jordbruk og fiske, slik at bosettingsmønsteret kan bevares,
- styrking av folks råderett over arbeidsplasser og nærmiljø gjennom desentralisering av offentlige avgjørelser, i stedet for sentralisert byråkrati,
- ressurspolitikk som bygger på ansvar for kommende slekter og for den delen av verden der folk dør av sult.
Vi mener at gjennomføringen av disse tiltak er viktige og nødvendige skritt på veien mot et sosialistisk Norge.
Overalt i verden truer imperialismen folkenes sjølråderett og undertrykker ethvert forsøk på økonomisk, politisk og kulturell frigjøring. Gjennom Norges utenriksøkonomi og vårt medlemskap i NATO-alliansen deltar vårt land i dag i kampen mot de undertrykte folks interesser. Også derfor er uavhengighet av stormaktblokkene vår målsetting.
Vårt alternativ er:
- solidaritet med og økonomisk støtte til de land og nasjonale folkebevegelser som forsøker å bryte med imperialismen og verne sine ressurser mot rovdrift,
- oppløsning av militærblokker, avspenning og en øyeblikkelig og kraftig nedskjæring av forsvarsbudsjettet. På en all-europeisk sikkerhetskonferanse må Norge arbeide aktivt for et slikt mål.
For å nå arbeiderbevegelsens gamle mål om et sosialistisk samfunn med rettferd og menneskeverd er det nødvendig å komme fram til en samling av kreftene. Vi står i dag overfor en historisk mulighet til å ta et viktig steg videre mot dette målet. Sosialistisk Valgforbund er vårt alternativ, som bygger på det fellesskap mellom arbeidsfolk i by og bygd som vokste fram i kampen mot EF.
Sist oppdatert 28. august 2007
[email protected]