Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv > Mot Dag
Mot Dag 11. november 1922.
Arbeiderbevegelsen har ikke en bedring i arbeidernes økonomiske kår som sitt endemål. Var det målet, da ville innholdet være fattig og lite egnet til å beegeistre enten dem som går til kamp for 25 øre mer i timen eller dem som av medynk over nød og trange kår gir bevegelsen sin sympati.
Lønnskonflikter og streiker er kamper som arbeiderne møter på sin vei fremover, den økonomiske frigjørelse er et ledd i og en forutsetning for den menneskelige frigjørelse og vekst som bevegelsen tilstreber, men de er ikke mål i seg selv. Arbeiderbevegellsen søker fremad til fri personlig utfoldelse, til avkasting av all hemning og tvang, til vekst for det menige folk på sunt, naturlig og verdig grunnlag. Men ingen frihet og kulturell vekst, ingen verdig menneskelig livsførsel er forenlig med onde og truende økonomiske kår, med nød og ufrihet i det daglige arbeid. Derfor møter arbeiderbevegelsen de økonomiske vannskeligheter først, ser dem klarest og fører sine tidligere kamper mest for å oppnå en bedring i lønnssvilkår. Men den velnærede og nystrøkne borger er ikke arbeidernes menneskeideal, og det er ikke bevegelsens hensikt gjennom bedrede kår å føre hele slekter over til denne livsavart. Like så lite er arbeiderklassen slik som vi har den i dag det menneskeideal som søkes.
Gjennom økonomisk frigjøreIse, gjennom frihet i det daglige arbeid, ved selv å utøve herredømmet over sin egen livsskjebne vil arbeiderne skape muligheten for fri og selvstendig livsutfoldelse for hvert enkelt mennneske, både for arbeiderne selv og for alle andre. De vil rydde ut både den avstumpede, følelsesmessig forfetede borger og den av nød og tvang kuede forkrøblede tjener.
Den økonomiske kamp er et middel på veien, den internasjonale sammenslutning av alle de krefter verden rundt som stiler mot det samme mål, er en nødvendig forutsetning for seier, men målet selv nås verken ved økt lønn eller ved lånte tanker, enda mindre ved en tillært kulturaffektasjon som ingen naturlig rot har hos dem som dyrker den.
Hele folket må til slutt - arbeider og bonde, meekaniker og student - søke tilbake til et grunnlag som er sprunget ut av og stemmer med deres egen rase og folkelige bakgrunn for der å finne utgangspunktet og hente kraften til fullbyrdeIsen av den åndelige og kulturelle frihet og vekst som er arbeiderbevegelsens endelige mål og sanne innhold.
Alt hva der rører seg av kraft i et folk søker ad en vei eller en annen fremover mot dette samme mål. Det som er den drivende styrke, det bærende innhold i den norske målreisning er den samme trang til åndelig frihet, til fremgang på egen styrke, til forbund med seg selv og det menige folk.
Det er et slektskap både i formål og åndsinnhold mellom den norske målreisning og den norske arbeiderbevegelse. De kaster begge åket av, begge søker frem til åndelig frihet, til kulturell vekst på folkelig grunn. Det er likhet også i den ungdom som i disse dager slutter seg om de to bevegelser, en likhet som skriver seg, ikke bare fra et sluttmål som på mange vis er felles, men også derfra at begge har rikdom, er i besiddeIse av åndelige verdier, har et fast sentrum for hele sitt følelses- og tankeliv - noe som sårt og vemodig savnes overalt ellers her i landet.
Sist oppdatert 29. juli 2007
[email protected]