MIA > Norsk > Marx / Engels
The People's Paper, 19. april 1856. Oversatt av Frans-Arne Stylegar.
De såkalte revolusjoner i 1848 var bare fattige begivenheter - små sprekker og revner i det europeiske samfunns tørre skorpe. De viste imidlertid avgrunnen nedenunder. Under den tilsynelatende faste overflaten røpet de et hav av flytende masse som kun behøvde å utvide seg for å få hele verdensdeler av fast klippeland til å gå i stumper og stykker. Larmende og forvirrende forkynte de proletariatets frigjøring, dvs. hemmeligheten ved det 19. århundre og ved dette århundrets revolusjon.
Det er riktig at denne sosiale revolusjon ikke var en nyhet, oppfunnet i 1848. Dampen, elektrisiteten og spinnemaskinen var farligere revolusjonære enn selv borgerne Barbès, Raspail og Blanqui. Men selv om den atmosfære vi lever i øver et trykk på 20.000 pund på alle, merker vi så det? Ikke mer enn det europeiske samfunn før 1848 følte den revolusjonære atmosfæren som omgav det og trengte inn på det fra alle sider.
Det er en stor kjensgjerning som er betegnende for dette vårt 19. århundre, en kjensgjerning som intet parti våger å benekte. På den ene siden er det våknet industrielle og vitenskapelige krefter som ingen tidsalder i menneskehetens tidligere historie noensinne hadde drømt om. På den andre siden finnes det forfallssymptomer som langt overgår beretningene om redslene i romerrikets siste dager.
I våre dager synes hver ting å gå svanger med sin motsetning. Maskinene som har en vidunderlig evne til å forkorte det menneskelige arbeid og gjøre det fruktbart, ser vi frembringe sult og overanstrengelse. De nye rikdomskilder blir ved et selsomt trolldomsord av skjebnen kilder til nød. Kunnskapens seire synes vunnet med tap i karakter. I samme grad som mennesket lærer å beherske naturen, ser mennesket ut til å bli slave av andre mennesker eller av sin egen nederdrektighet. Selv vitenskapens rene lys synes bare å kunne skinne mot uvitenhetens mørke bakgrunn. Alle våre oppfinnelser og fremskritt ser ut til å føre til at materielle krefter får åndelig liv og at det menneskelige liv avstumpes til en materiell kraft. Denne motsetningen mellom nåtidens industri og vitenskap på den ene siden og nåtidens elendighet og forfall på den andre, denne motsetning mellom vår tids produktivkrefter og samfunnsforhold, er en håndgripelig, overveldende og ubestridelig kjensgjerning. Noen partier akker seg over dette, andre ønsker å vinke farvel til nåtidens kunnskaper og dermed også med nåtidens konflikter. Eller de tror at et så bemerkelsesverdig fremskritt i industrien må oppveies av et like så bemerkelsesverdig tilbakeskritt i politikken. Vi for vår del tar ikke feil av naturen til den onde ånd som vedvarende karakteriserer alle disse motsetninger. Vi vet at samfunnets nye krefter for å arbeide ordentlig bare behøver nye mennesker som behersker dem, og det er arbeiderne.
De er like mye som maskinene selv et produkt av den nye tid. I det tegn som skaper forvirring blant borgerskapet, adelen og de stakkars tilbakeskrittsprofeter, gjenkjenner vi vår tapre venn Robin Goodfellow, den gamle muldvarp som kan arbeide så raskt i jorden, den verdige pionér - revolusjonen. De engelske arbeiderne er den moderne industriens førstefødte sønner. De vil sikkert heller ikke være de siste til å bistå den sosiale revolusjon som denne industri avføder, en revolusjon som betyr deres egen klasses frigjøring i hele verden og er like så verdensomspennende som kapitalens herredømme og lønnslaveriet. Jeg kjenner de heltemodige kamper som den engelske arbeiderklassen har utkjempet siden midten av forrige århundre - kamper som ikke var mindre berømmelige selv om de er innhyllet i mørke og forties av de borgerlige historikere. I middelalderen fantes det i Tyskland en hemmelig domstol som hevnet den herskende klasses ugjerninger, den kaltes femedomstolen. Når man fant et rødt kors malt på et hus, så visste man at eieren var dømt av femen. På alle hus i Europa er det nå malt et hemmelighetsfullt rødt kors. Historien er dommeren - dens fullbyrder er proletaren.
Sist oppdatert 12. desember 2007
[email protected]